Skrimfjella – Øst til vest

Skrimfjella – Øst til vest

Skrimfjella – Sauheradfjella ligger i 3 forskjellige fylker; Vestfold, Buskerud og Telemark. Skrim ligger ca 1 time fra Sandefjord og ca 1,5 time fra Oslo. Terrenget på Skrim er veldig varierende, alt fra flatt til veldig bratt. Det er mange fine turdestinasjoner både sommer og vinter; Styggemannshytta, Fantefjell, Stølevann, Sommerseter, Mykle, Fjellvannet osv. Om vinteren blir det kjørt opp mange fine løyper. Skrim byr også på mange fine DNT- hytter.

Bakgrunnen for denne turen var at jeg ville teste grensene mine, hvor langt klarer jeg å gå hver dag, og klarer jeg å gå alene, og hvordan vil angsten håndtere denne turen? Jeg har også lyst å utforske mer av nærmiljøene og hva de byr på.

Planleggning
Før turen sjekker jeg at jeg har alt utstyr jeg trenger til turen, og tar en runde å sjekker at alt utstyr fungerer før jeg pakker det ned i sekken. Når jeg pakker utstyr i sekken bruker jeg alltid drybager, da har jeg alt i hver sin pose og det blir enklere å finne det frem når jeg er på tur og alt holder seg tørt hvis regnet skulle melde sin ankomst. Selve ruta planla jeg på ut.no, kikka rundt på kartet og så hvor det kunne være fint å gå.

Garmin Inreach Explorer+ //sponset av widforss
På denne turen har jeg testet ut Garmin Inreach Explorer+. Jeg synes dette er en fin trygghet å ha med seg på tur i tilfelle noe skulle skje. Hjemme kan de følge med på hvor jeg er hele tiden med live tracking på en nettside. Fra den nettsiden kan de sende meg meldinger og etterspørre hvor jeg er. Jeg kan selv følge med på kartet hvor jeg er, sende meldinger, sjekke været og bruke den som et kompass og mye mer. Jeg fikk bruk for GPS’n flere ganger. Spesielt på slutten av turen. Så jeg kan varmt anbefale å ta med seg en gps om du skal på tur alene.

Du kan kjøpe den her;
https://www.widforss.no/garmin-inreach-explorer-plus

Pakkeliste:
– Garmin Inreach Explorer+ //sponset av Widforss Norge
– Kart og kartmappe
– Sovepose (Helsport Spitsbergen X-trem innerposen comf -16)
– Jervenduk king size
– Ligerunderlag Exped synmat 9 og Therm-a-Rest Z lite
– Telt, Helsport Lofoten Superlight 2
– Turbukse og turjakke //sponset av Fjallreven Oslo
– 2 ullgensere
– 1 ullbukse
– 3 ullsokker, 2 til å gå med, 1 til å sove i
– Ullgenser
– Fingervanter, buff, tova votter, lue
– Realturmat, egg, havregrøt, snop, polarbrød, nugatti
– Kaffekjele, kopp, bestikk, primus, gass, fyrstikk og lighter
– Camelback med 3liter vann
– Diverse; hodelykt, ekstra batterier, powerbank, DNT nøkkel, tannbørste
– Førstehjelpsutstyr til meg og hundene
– Bikkjemat og snop //sponset av Eukaneuba
– Kløv
– Utstyr til hundene som potesalve, sammenleggbar drikkeskål, refleksvest

DAG 1 – Omholt parkering – Darrebu – 1,5km

Så er alt pakket og klart, og vi setter snuta mot Skrim og startpunktet Omholt parkering. Jeg ser på sofaen før jeg tar sekken å går. Sofaen kan være mitt værste mareritt, men samtidig en støtte og hjelp når jeg har perioder med angst og er endel sliten. (Åh, er du litt sliten og har litt angst, men klarer likevel å gå fjelltur? Da klarer du vel å jobbe? Nei, sånn er det ikke. Og det skal jeg skrive et eget innlegg om senere).

Øyvind kjører meg til Omholt parkering med Nanook og Frøya. Når vi kommer opp på parkeringen pakker jeg sammen det siste, og Øyvind følger oss litt innover. Vi finner fort ut av at det blir for mye for meg med to hunder på denne turen. Det føles som et nederlag at planen ikke går som jeg hadde tenkt. MEN! Jeg må ikke la dette ødelegge for turen. For tur blir det! Hvor langt vi kommer er usikkert, men jeg håper vi klarer å komme oss til siste hytte vest for Skrimfjella. Jeg har heller ikke lyst å være hu jenta som sier at hu skal gjøre noe, men ikke prøver. Jeg vet jo at Frøya får det fint med Øyvind og Alaska hjemme. Nanook og jeg sier hade til resten av flokken før vi rusler videre. Før var jeg ekstremt mørkeredd, og hadde aldri trudd for 1 år siden at jeg skulle tusle rundt med hodelykt i mørket alene. Det er ikke langt til Darrebu, ca 500meter. Men i mørket så føles det som en evighet. Når vi er ca halvveis møter vi på en storfugl som plutselig flyr opp èn meter foran oss. Jeg skvetter til og Nanook syns nok det var dårlig gjort at kveldsmaten hans fløy avgårde. Vi kommer til et åpent terreng, det er helt stille, ingen vind og helt stjerneklart. Jeg kjenner en umiddelbar ro, trekker pusten godt gjennom nesa og puster rolig ut. Det her er min meditasjon. Vi kommer til Darrebu hytte og legger oss i telt bortenfor hytta. Det er ikke veldig kaldt, men jeg velger å lage meg en varmeflaske uansett. En god natts søvn har mye å si for morgendagen. Når jeg går bort for å hente vann ved brønnen ser jeg med engang at jeg faktisk var her i vinter med Alaska og Nanook, da snørekjørte vi og koste oss. Det begynner å regne, så jeg tar med Nanook inn i teltet. Jeg kikker litt på morgendagens rute, og kjenner at det kribler litt i magen. Vi får i oss litt mat, drikke og legger oss til å sove. Det er behagelig å høre regndråpene mot teltduken.


Fasiliteter på Darrebu
Åpent hele året – Ubetjent hytte
– 220v
– Tørkerom
– Strømovn
– Mobildekning
– Teltplass
– Vann
– Vedovn
– Barnevennlig
Hentet fra: https://ut.no/hytte/10656/darrebu

DAG 2 – Darrebu – Sørmyrseter – 11km

Vi våkner rundt 9:30 av at regnet pisker i teltduken og at vinden suser gjennom trærne. Jeg elsker å ligge i halvsøvne på morgen å høre på været og føle at tiden står helt stille. Nanook hører at øyelokka mine åpner seg å legger hodet sitt oppå meg. Han elsker å kose, så vi ligger å slapper av en halvtimes tid før vi beveger oss ut av soveposen. Vi skal kose oss og få en best mulig start på dagen. Vi sitter å ser på etappen for dagen, og jeg er allerede inni en liten turboble og snakker med Nanook om hvor vi skal gå i dag. Nanook er enig i at han burde være kartleser, siden matmor har utrolig dårlig geografisk sans. Etterhvert som regnet løyer litt setter jeg Nanook ut å gir han en god frokost og noe å drikke.

Mens jeg sitter å ser på kartet og GPS’n får jeg i meg noe mat og varm drikke mens jeg småpakker. Det er 8km fram til Sørmyrseter i litt forskjellig terreng. Jeg får ned teltet, pakker sekken og går en tur inn i hytta og lader opp telefonen før vi går videre.

Jeg tar på sekken og kløven til Nanook og starter å gå 13:45 fra Darrebu. Det er utrolig fine farger ute nå, fjellet er full av høstens farger, rødt, gult, brunt og grønt. Terrenget er vått, myrete og bratt på enkelte steder. DNT har gjort en fantastisk jobb med å markere stiene slik at det er lett å finne frem. Jeg går via Fantefjell og Lille Kongstjern på vei til Sørmyrseter. Litt før Fantefjell går du inn i naturreservatet og etterhvert står det en minnestein fra krigen. Jeg liker å lese historie rundt stedene jeg er på. Første pause er ved Fantefjellet. Her kikker jeg litt på ruta videre, snacker Nanook og får i meg en liten lunsj. Vi kommer opp til et lite vann, her er det utrolig fint og hit vil jeg tilbake å campe, fiske og fyre bål. På andre siden av vannet ser jeg noe som kan ligne på en veldig stor fugl, det første jeg tenker er ørna. Når jeg er på tur setter fantasien i gang, og jeg helt sikker på at det er en ørn. I ettertid har jeg tenkt om det kanskje er en ugle eller noe annet. Hva tror du?

Ørn, ugle,falk?

Etter vannet blir det mer kupert terreng enn tidligere, og jeg må klyve opp noen steiner. På dette tidspunktet er jeg ganske sliten og litt tom for energi. Den første dagen med mange km er tung for kroppen og hodet.

Ikke helt fornøyd

Vel fremme på Sørmyrseter får jeg en stor mestringsfølelse og er ganske stolt av både Nanook og meg. Nanook og jeg finner oss til rette i annekset. Annekset er bra utstyrt med alt du trenger for å lage mat, sove og fyre i peisen. Jeg tenner stearinlys for å få litt lys, det begynner å møkne ute, og det har vært en lang dag. Det har regnet hele dagen, så jeg fyrer opp i peisen, tømmer hele sekken å tørker teltet, sovepose, klær og alt annet som er vått. Det blir fort varmt i hytta. Nanook legger seg ved peisen, og jeg masserer han etter en lang dag med kløving. Dette gjør jeg 2 ganger om dagen. Litt før vi går og ca 30min etter at kløven er tatt av på ettermiddagen. Jeg er så stolt av Nanook gutten, han bærer kløven som en konge, bryr seg ikke om det er bratt og en kvist stopper ikke han. Han får gode pauser og snacking gjennom dagen. Han er en perfekt kløv-hund og jeg ser at han liker det. Jeg spiser noe mat, godis og slapper av på kvelden før jeg legger meg.

Fasiliteter på Sørmyrseter
Åpent hele året – Ubetjent hytte
– Vedovn
– 12v
– Vann
– Eget koselig anneks med 2 køyesenger hvor det er lov med hund
Hentet fra https://ut.no/hytte/10558/srmyrseter

DAG 3 – Sørmyrseter – Solum 13 km

Våkner i 9 tiden, fyrer i peisen og går en tur ut å kikker litt. På utsiden av vinduet er det tydelig tegn på at det har ligget dyr der i natt. Så utrolig spennende å tenke på. Lurer på hva slags dyr, kanskje en elg eller noen rådyr. Nanook var hvertfall veldig interessert i å lufte og snuse. På vei bort til utedoen kan du se utover. Det ligger en magisk tåke og danser over myra. Kan se for meg at tusser og troll koser seg og har festdag der. Kanskje vi tilogmed kan se noen spor av dem underveis. Inni hytta igjen fyrer jeg opp i peisen litt for å få i meg varmen. Hiver i meg noe mat, og pakker om sekken litt før vi snur snuta mot Solumhytta. Vi vasker oss selvfølgelig ut av hytta og legger igjen det jeg ikke trenger til neste person.

Terrenget videre til Solum er helt magisk. Det starter med å være veldig vått, kronglete og trang sti. Etterhvert åpner det seg mer og mer jo høyere opp vi kommer. Litt høyere opp kommer vi til et sted som heter Raje, her er det kjempe fint. Magiske høstfarger, flatt, og mer åpent. Jeg kan se så langt øye vil. Og jeg har allerede bestemt meg for å ta med sleden hit til vinteren. Her vil jeg våkne i vinterteltet mitt, høre på fuglene og nyte stillheten – akkurat som jeg gjorde på Hardangervidda. Den følelsen av vakker natur og ro er helt nydelig. Jeg står bare å kikker og nyter hvert sekund. Plutselig begynner det å snø. Og det blir bare enda finere.

Etterhvert kommer vi til en en søt liten ‘trappekleiv’ og en bitteliten sti. Dette kan ikke være en sti for mennesker. Det må være for tusser og troll som bor og koser seg her ute i skogen. Jeg tror også de har lurt oss ut hit for å se hvor utrolig fint det er her. Jeg klarte nemlig å gå meg vill inni den fine skogen her, men jeg er fast bestemt på at det er tussene som har villedet meg og Nanook. Vi går litt tilbake og tar en ordentlig deilig pause mens vi nyter stillheten og kikker etter tusser. Det som er spennende med å ha med seg hund på tur er at de får med seg mye mer enn oss, jeg ser ørene til Nanook går i forskjellige retning å at han blir veldig nysgjerrig på ett eller annet. Så noe har han sett. Jeg kikker på kartet og gps’n, og finner tilslutt ut av at vi skal gå over ei litt større myr. Søren heller, tenker jeg. Klarer jeg å gå over myra da, hva om jeg blir sittende fast og ingen kan hjelpe meg. Nei, slutt å tøv med tankene. Dette skal gå bra. Jeg hopper fra tust til tust og kommer meg vel over myra og ut på en grus vei. Nå var det faktisk litt deilig å gå på grus siden det er så vått i terrenget. Jeg puster lettet ut, og har en mestringsfølelse over at jeg vant over myra. Vi tusler videre på gruse og kommer til et skilt hvor det står Solumhytta, her tar vi en liten pause.

I dag skal vi nemlig få besøk av Trine-Lise og Asta, bedre kjent som @skaujentaogasta på instagram. De skal være med å gå siste etappe fra Solumhytta, så det blir koselig å se de i kveld der.

Nanook og jeg kommer frem til Solumhytta. Vi fyrer opp i peisen og henger alt som er vått til tørk. Nanook får massasje og etterhvert litt mat. Jeg setter meg ned å slapper av og hviler beina.

Plutselig hører jeg ‘Stine!’. Jeg kikker ut vinduet og der står skaujentaogasta. Vi koser oss og ler hele kvelden før vi går i seng. På kvelden begynner det å snø ganske mye, og det blir spennende å se om det legger seg til dagen etterpå.

Fasiliteter Solumhytta
Ubetjent – åpent hele året
– Vedovn
– Eget anneks for hund med èn køyeseng
– Mobildekning (jeg opplevde å ikke ha dekning med Telenor)
– Vann fra bekken
hentet fra https://ut.no/hytte/10488/solumhytta

DAG 4 – Solumhytta – Flekkerhytta 22 km

Solumhytta i vinterdrakt

Vi våkner til snødekt terreng og det ser om det har gått fra høst til vinter på èn natt. Jeg elsker vinteren, så dette gleder jeg meg masse over. Det bruser over av lykke i kroppen min. Kanskje det er tussene som har bestilt snøen til oss. Tusen takk tusser!

Selv om jeg er veldig glad i vinter og snø, så ble konsekvensene av snøfallet at vi måtte gå grusveien ned til Flekkerhytta istedenfor å gå til Sommerseter og Fugleleiken. Jeg tok rett og slett ikke sjangsen på å gå stien gjennom fjellet og skogen i dette føret. Her må vi gjøre som Fjellvettreglene sier; 2. Tilpass turen etter forhold og 3. Ta hensyn til værvarsel.

Ruta ble endret fra Solum – Sommerseter – Fugleleiken til Solum – Flekkerhytta pga vær og føret.

Frokosten er spist, sekken er pakka og kløven er på. Vi går ned til bilen til Trine-Lise, og jeg får lov å legge igjen ting jeg ikke trenger lenger. Vi rusler videre nedover grusveien med godt mot. Det kjennes godt å komme seg ut å gå igjen med sekken på ryggen og Nanook. Og ekstra koselig er det med besøk. Vi kommer oss ned til krysset ved Luksefjell (som du kan se på kartet over), her tar vi en god pause, hviler beina og spiser noe varmt å drikke. Bikkjene slapper av, drikker vann fra bekken og sover litt.

Når vi begynner å gå igjen så møter vi på en jeger som forteller at det er et jaktlag ute å jakter nå. Jeg kjenner at jeg blir litt engstelig og at noen tanker raser gjennom hodet. Man hører jo stadig om jegere som gjør feil. Det er selvfølgelig menneskelig å gjøre feil, og vi alle gjør feil – det er jo helt normalt. Jeg rister tankene av meg. Vi kommer frem til starten av sommer stien og skal inn i terrenget og mer opp i høyden. Det er mye snø i skogen nå, så dette blir spennende. Vi har allerede gått ca 15km, så her tar vi en god pause og lufter tærne. Det er utrolig fint her, det ligger et fint lite vann her og jeg er helt sikker på at tussene bor her også. Vi fortsetter oppover stien, det er tungt å gå i nysnøen og vi ser ikke hvor vi tråkker og, det går tregt fremover. Vi stresser ikke, men det begynner å mørkne – så litt tidspress har vi. Jeg kjenner at jeg har litt vondt i kneet mitt, men tenker ikke noe særlig over det egentlig. Landskapet her oppe er utrolig vakkert, snøtunge trær overalt og det er lett å drømme seg bort her. Mens jeg går i mine egne tanker flyr det plutselig en stor sort fugl opp. Jeg rekker ikke engang se hva slags fugl det. For en herlig opplevelse. Tenk at jeg er så heldig som får gå den turen her og oppleve alt jeg gjør. Vi går og vi går, og til slutt kommer vi ned til grusveien og det er bare noen få km igjen til vi er fremme på hytta. Jeg merker at kneet er blitt mye verre og jeg gleder meg til å komme frem.

Endelig er vi fremme, klokka er 20:00 og vi har gått siden klokka 11:00 i dag tidlig. Det ble 22 km fra Solumhytta og hit. Når vi kommer frem finner vi ut at hytta er fullbooka. Kroppene er slitne og kneet mitt har stivna helt. Jeg må sende en melding til Øyvind på GPS’n, han må komme å hente oss.

Fasiliteter Flekkerhytta
Ubetjent – åpent hele året
– 220v
– Booking
– Kano
– Tørkerom
– Fiske
– Strømovn
– Mobildekning (Ingen dekning med Telenor)
– Steikeovn
– Utleie
– Bade
– Teltplass
– Vann
– Wc
– Vedovn
hentet fra https://ut.no/hytte/101058/flekkerhytta

Det er ikke alltid at ting går som planlagt. Det kom mye snø som gjorde at vi måtte velge en annen vei. Jeg har lært utrolig mye på denne turen. Jeg vet at jeg kan klare å gå ca 1 mil med 20kg på ryggen, og at 2mil blir litt i overkant akkurat nå. Jeg burde også legge inn èn hviledag. Det er viktig å legge opp ruta etter evne og værforhold. Det som har vært så fint på denne turen er at jeg ikke har kjent på angsten i det hele tatt. Jeg har kost meg og hatt en ro i kroppen som det er lenge siden jeg har kjent på.

Det har vært en helt fantastisk tur, og jeg sitter igjen med en enorm mestringsfølelse. Målet mitt var å gå fra øst til vest, gjennom Skrimfjella. Og det har jeg klart! Hurra! Jeg sitter allerede med flere turplaner, og gleder meg til å gjennomføre dem. Jeg håper at innlegget kan være til en inspirasjon til dere som ønsker å komme dere ut på tur enten det er å sove 10m fra bilen eller å gå èn ukestur i fjellet.


4 kommentarer til «Skrimfjella – Øst til vest»

  1. Noen flere kartskisser, gjerne etappe for etappe, så hadde dette blitt veldig bra. Fin tur og fin blogpost!

  2. Flott historie fra kjent terreng 🙂
    (På Flekkerhytta er det ingen mobildekning uansett selskap. Men i hvertfall Telia har noe dekning oppe på parkeringsplassen).

  3. Så fint skrivet, känns som man är med på turen! O så många bra tips! Härlig läsning, o jag kan träna på norsk!
    Klem Fra Åsa

  4. Så fint skrivet, känns som man är med på turen! O så många bra tips! Härlig läsning, o jag kan träna på norsk!
    Klem Fra Åsa

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: